Bibelen fordømmer ingen for å være rik, så sant rikdommen er kommet på ærlig vis. Det er ikke penger, men kjærlighet til penger, som er roten til alt ondt. Det er Gud som gir mennesker evnen til å bli velstående, og den som ser på seg selv som Guds forvalter og bruker sine midler uegennyttig, vil oppleve at rikdommen blir til velsignelse både for ham som eier den og for verden for øvrig. Men mange blir så opptatt av sine interesser for verdens skatter at de blir ufølsomme for Guds krav og medmenneskers behov. De ser på sin rikdom som en mulighet til å opphøye seg selv. De kjøper seg hus etter hus og eiendom etter eiendom. De fyller hjemmene sine med luksus, mens mennesker omkring dem bor i elendighet og kriminalitet, sykdom og død. De som på denne måten bruker sitt liv for å tjene seg selv, utvikler ikke guddommelige dyder i sin karakter, men holdninger som kommer fra den onde.