Når de syke har gjort opp for sin synd, vil vi kunne stå fram for Gud i stille tro med deres behov, slik som Ånden måtte vise oss. Han kjenner hvert menneske ved navn og har omsorg for hver enkelt, som om det ikke var noen andre på denne jorden han gav sin elskede Sønn for. Fordi Guds kjærlighet er så stor og så urokkelig, bør vi oppmuntre de syke til å sette sin lit til ham og være ved godt mot. Hvis de er engstelige for sin egen tilstand, fører det bare til svekkelse og sykdom. Hadde de bare hevet seg opp over det som er dystert og trist, ville de ha langt større utsikter til å komme seg, for "Herrens øye ser til dem ... som venter på hans miskunn". Sal 33:18. .