Bekjennende kristne som stadig klager og syntes å mene at det er synd å være glad og lykkelig, har ingen.sann religion. De som finner det godt å være sørgmodige over alt som er trist i naturen, som heller vil se på de døde plantene enn å plukke de vakre, levende blomstene, som ikke kan se noe vakkert i de mektige fjellene og dalene som er kledd i levende grønt, som lukker ørene for den herlige stemmen som taler til dem i naturen. og som er nydelig musikk for dem som lytter - slike mennesker er ikke i Kristus. De samler på tristhet og mørke istedenfor lys, ja, Rettferdighetens Sol som går opp med legedom under sine vinger.