For de kronisk syke er det ikke noe som er mer med på å bygge opp helse og lykke enn et liv i pene, landlige omgivelser. Her kan de mest hjelpeløse sitte eller ligge i solskinnet eller i skyggen av trærne. Det er bare å åpne øynene, så kan de se det vakre løvet som henger over dem. De får en forfriskende følelse av ro når de lytter til vindens stille sus. Nedslått mot våkner til liv, og tapt styrke blir gjenvunnet. Ubevisst blir sinnet fylt med fred, og pulsen blir rolig og regelmessig. Etter hvert som de syke blir friske, vil de våge å ta noen få steg for å plukke noen av de vakre blomstene, Guds dyrebare vitnesbyrd om den kjærlighet han har til sin lidende familie her nede.