Jo mer en pasient kan bruke tiden utendørs, desto mindre pleie trenger han. Jo lysere hans omgivelser er, desto større håp vil han fatte. Dersom han blir innestengt i et værelse, samme hvor elegant og pent møblert det måtte være, så vil han bli gretten og sær. Men dersom han blir omgitt av alt det vakre i naturen, slik at han kan se blomstene og høre fuglesangen, så vil han juble ut i harmoni med fuglenes sang. Både kropp og sinn vil ha godt av dette. Intellektet vil våkne, tankene vil friskne til, og sinnet vil bli beredt til å sette pris på det vakre i Guds ord. |