Når offeret er død, er det ikke dermed slutt på brennevinshandlerens overgrep. Han plyndrer enken og sender barna ut for å tigge. Han nøler ikke med å ta fra den forkomne familien det som er nødvendig for livets opphold, for å få betalt mannens og farens regninger. De stakkars barnas gråt og den fortvilte morens tårer får ham bare til å bli enda hardere mot dem. Hva bryr han seg vel om at disse lidende menneskene sulter? Hva vedkommer det vel ham om de blir drevet ut i elendighet og fortvilelse? Han blir rik av de små skjerver han klarer å få fra dem han fører ut i fortapelse.