Drankeren har muligheter i seg til leve et bedre liv. Han er blitt betrodd talenter som han kunne bruke til Guds ære og til velsignelse for verden. Men hans medmennesker har lagt en snare for hans sjel, og de selv er blitt rike på hans undergang. De har levd i luksus og overflod, mens de stakkars ofrene som de har røvet fra, har måttet leve i fattigdom og elendighet. Men Gud vil stille til ansvar dem som har vært med på å ødelegge drankerens liv. Han som hersker i himmelen, har ikke mistet av syne den første årsak til den siste virkning av drukkenskapen. Han som har omsorg for spurven og kler gresset på marken, vil ikke gå forbi dem som er skapt i hans eget bilde og kjøpt med hans eget blod, uten at han legger merke til deres rop om hjelp. Gud legger merke til all ondskap som fører til kriminalitet og elendighet.