Når man gir bevilling til salg av alkohol, vil de som ønsker å endre på sin vane, stadig måtte møte fristelsen. Man har opprettet institusjoner hvor ofrene av drukkenskap kan få hjelp til å overvinne avhengigheten av alkohol. Dette er et flott arbeid, men så lenge loven beskytter salg av rusdrikk, kan de som er henfalne til drikk, bare ha liten nytte av slike institusjoner. De kan jo ikke bli der all sin tid. De må atter ta sin plass i samfunnet. Selv om de har klart å undertvinge lysten til rusdrikk, er den ikke helt ødelagt, og når fristelsen kommer over dem igjen, som den gjør hvor de enn snur seg, er de altfor ofte et lett bytte.