Det er også mange andre vi kunne gjøre våre hjem til en velsignelse for. Vi burde ikke la verdens skikker diktere våre sosiale sammenkomster, men Kristi Ånd og undervisningen i hans ord. Til sine fester inviterte israelittene de fattige, de fremmede og levittene, som var både prestens medhjelpere i helligdommen, religionslærere og misjonsarbeidere. Disse ble sett på som folkets gjester, som skulle nyte godt av deres gjestfrihet ved enhver selskapelighet og ved de religiøse festene, og når de var syke eller i nød, skulle de vise dem omsorg og vennlighet. Det er slike som disse vi bør ønske velkommen i våre hjem. Hvor mye kunne ikke et slikt velkommen bety for å glede og oppmuntre en sykepleier, en lærer, en bekymret og sliten mor eller svake og gamle, som ofte ikke har noe hjem, og som må stri med fattigdom og vanskeligheter.