Men det tok ikke lang tid før folkemengden oppsporet ham. De gjettet at han hadde dratt til det stedet hvor han pleide å hvile ut, og derfor drog de også dit. Han ble skuffet i sitt håp om å få være mer enn bare en liten time alene. Men på bunnen av sitt rene, medlidende hjerte hadde denne gode hyrden bare kjærlighet og medynk for de rastløse og tørste sjelene. Hele dagen arbeidet han for å hjelpe dem, og om kvelden lot han dem dra hjem for å hvile.