Det er ikke bare ved begynnelsen av kristenlivet vi trenger å vise en slik selvfornektelse. Dette må skje på ny ved hvert steg mot himmelen. Alle våre gode gjerninger er avhengige av en kraft utenom oss selv. Derfor trenger vårt hjerte til enhver tid å strekke seg ut mot Gud, og vi må alltid være rede til å bekjenne vår synd og bøye vår sjel i ydmykhet for ham. Vi er omgitt av farer, og vi er trygge bare i den grad vi føler vår egen svakhet og med troens grep klynger oss til vår mektige befrier.