Frelst ved Guds nåde
Tjeneren til en romersk høvedsmann lå syk av lammelse. Romernes tjenere var slaver som ble kjøpt på torget, og de ble ofte utsatt for en grusom mishandling. Men denne høvedsmannen hadde varme og vennlige følelser overfor tjeneren sin, og han ville så gjerne at han skulle bli frisk igjen. Han trodde at Jesus kunne helbrede ham. Han hadde aldri selv sett Frelseren, men det han hadde hørt om ham, fylte ham med tro. Til tross for all den formalisme som fantes i jødenes tro, var han overbevist om at deres tro stod over hans. Han hadde allerede brutt ned de gjerdene av nasjonal fordom og nasjonalt hat som skilte erobrerne fra deres undersåtter. Han hadde vist respekt for jødenes gudstjeneste, og han hadde vist vennlighet overfor alle som tilbad jødenes Gud. Gjennom de rapportene han hadde fått om Kristi lære, hadde han funnet det som kunne tilfredsstille sjelens behov. Men han mente at han selv var uverdig til å nærme seg Jesus, og derfor henvendte han seg til noen av jødenes eldste med bønn om at de måtte få Jesus til å helbrede tjeneren hans. Nå da disse eldste kom "til Jesus, bad de ham innstendig og sa: Han er vel verd at du gjør dette for ham. For han elsker vårt folk, og det er han som har bygd synagogen for oss." Luk:4.5. Men på veien hjem til høvedsmannen får Jesus en melding fra ham, som lød slik: "Herre, gjør deg ikke umak! Jeg er ikke verdig til at du går inn under mitt tak. Vers 6.