De jødiske eldste hadde anbefalt høvedsmannen for Jesus fordi han hadde gjort godt mot "vårt folk, som de sa. De framholdt at "han er vel verd" fordi "det er han som har bygd synagogen for oss". Men høvedsmannen aktet ikke seg selv verdig. Han stolte ikke på sin egen godhet, men på Frelserens nåde. Hans eneste virkelige argument var hans eget store behov.