Han står langt unna, men den spedalske oppfatter noen få ord av det Frelseren sier. Han ser hvordan han legger sine hender på de syke. Han ser hvordan lamme, blinde, halte og slike som var nær ved å dø, står opp friske og sunne og priser Gud for at de er blitt befridd fra plagene sine. Han blir styrket i sin tro. Litt etter litt nærmer han seg den store skaren som står omkring og lytter. De forbud han har fått, folkets sikkerhet, den frykt som alle har for ham - han glemmer det alt sammen. Det eneste som nå står i hodet på ham, er et herlig håp om å bli helbredet.