Den utdannelsen Moses hadde fått i Egypt, var til hjelp for ham på mange måter, men den mest verdifulle forberedelsen til sin livsgjerning var den han fikk mens han arbeidet som hyrde. Moses var født med et heftig temperament. Som en dyktig militærleder i Egypt og som kongens og hele nasjonens yndling var han blitt vant til å ta imot ros og smiger. Han hadde knyttet folket til seg. Han håpet på å kunne bruke sine egne krefter for å befri Israel. De lærdommene han trengte for å være Guds representant, var ganske annerledes. Der han gikk sammen med saueflokken gjennom de ville fjellene og ut på de grønne slettene i dalene, måtte han lære seg tro, saktmodighet, tålmodighet, ydmykhet og det å glemme seg selv. Han lærte å ta vare på de svake, pleie de syke, lete etter dem som hadde gått seg vill, vise overbærenhet overfor de ustyrlige, gjete sauene og finne mat til de gamle og svake.