Etter denne erfaringen fikk Moses kall fra himmelen om å bytte hyrdestaven med lederstaven, å forlate saueflokken for å overta ledelsen av Israel. Da han fikk denne guddommelige befalingen, hadde han liten tro på seg selv, han hadde vanskelig for å snakke og var sjenert. Han var overveldet av tanken på at han som var så udugelig, skulle være Guds talerør. Men han tok på seg arbeidet og satte hele sin lit til Herren. Oppgaven var så stor at den satte alle hans beste mentale krefter i virksomhet. Gud velsignet hans villige lydighet, og han ble veltalende, håpefull, selvbehersket og i det hele tatt skikket til den største oppgaven som noen gang er gitt et menneske. Det står skrevet om ham: "Det stod ikke mer fram noen profet i Israel som Moses - han som Herren kjente åsyn til åsyn." 5M 34: 10.