Om det så var bare en eneste sjel som ville ta imot hans evangelium om nåde, så ville Kristus for å frelse denne ene ha valgt et liv med slit og ydmykelse og en skamfull død. Har ikke vi grunn til å juble om det så bare er et eneste menneske, som på grunn av våre anstrengelser, vil la seg løfte opp og bli skikket til å lyse i Herrens saler?