Våre første foreldres hjem skulle være et mønster for andre hjem, når deres barn drog ut for å ta jorden i eie. Guds egen hånd hadde skapt skjønnheten i dette hjemmet. Men det var ikke et overdådig palass. I sitt hovmod gleder menneskene seg over stOrslåtte og kostbare bygninger, og er stolte over sitt eget verk. Men Gud satte Adam i en hage. Den var hans bolig. Over den hvelvet den blå himmelen seg. Jorden med de vakre blomstene og et teppe av levende grønt var gulv. De løvrike grenene var tronhimmel, og veggene var pyntet med den herligste pryd som var den store kunstners verk.