Nå ble Moses henvist til Aron, sin eldre bror, som daglig hadde benyttet språket og snakket det flytende. Han fikk vite at Aron skulle komme og møte ham. Det neste Herren sa, var formet som en betingelsesløs befaling: "Du skal tale til ham og legge ordene i hans munn, og jeg skal være med din munn og med hans munn og lære eder hva I skal gjøre. Og han skal tale til folket for deg; han skal være din munn, og du skal være Gud for ham. Og du skal ta denne stav i din hånd; med den skal du gjøre tegnene." Nå kunne han ikke stå imot lenger, for ethvert grunnlag for unnskyldninger var fjernet.