Farao husket hvordan han en gang hadde sagt: "Hvem er Herren som jeg skal lyde og la Israel fare? Jeg kjenner ikke Herren, og heller ikke vil jeg la Israel fare." Nå lå hans himmelstrebende stolthet i støvet. "Han kalte Moses og Aron til seg om natten og sa: "Gjør eder rede, dra ut fra mitt folk, både I og Israels barn, far bort og tjen Herren, som I har sagt! Ta med eder både eders småfe og eders storfe, som I har sagt; gå og bed godt også over meg!" Kongens rådgivere og folket "trengte hårdt på folket for å få dem hastig ut av lander; for de sa: Vi er dødsens alle sammen"!