Teltet ble så reist utenfor leiren, men Moses kalte det "sammenkomstens telt". Alle som oppriktig angret og ønsket å vende om til Herren, ble anmodet om å søke dit for å bekjenne sine misgjerninger og be om hans nåde. Etter at de hadde vendt tilbake til sine egne telt, gikk Moses inn i tabernaklet. I angst og iver ventet folket på et regn som viste at hans forbønn var godtatt. Dersom Gud gikk med på å møte Moses nå, kunne de ha håp om at de ikke ville bli helt tilintetgjort. Da skystøtten senket seg over inngangen til tabernaklet, gråt folket av glede, og de "bøyde seg hver i døren til sitt telt".