Adam kunne hverken benekte eller unnskylde sin synd. Men han viste ikke noen virkelig anger. I stedet prøvde han å kaste skylden på sin hustru og derved på Gud selv. "Kvinnen som du gav meg til å være hos meg, hun gav meg av treet, og jeg åt." Han som av kjærlighet til Eva frivillig hadde gitt avkall på Guds anerkjennelse og på sitt hjem i Paradis og et evig liv i glede, prøvde nå etter sitt fall å gjøre sin hustru, ja endog Skaperen, ansvarlig for overtredelsen. Så forferdelig er syndens makt.