Likevel var det mange som nølte med å forlate det stedet hvor de så lenge hadde ligget i leir. De hadde nesten begynt å betrakte det som sitt hjem. I ly av disse veldige fjellveggene hadde Gud samlet sitt folk, borte fra alle andre folkeslag, for å gjenta sin hellige lov for dem. De var betatt av det hellige fjellet der Guds herlighet så ofte hadde kommet til syne over de grålige toppene og de vakre berghamrene. Dette landskapet var så nøye knyttet til Guds og hellige englers nærvær at det føltes som helligbrøde å forlate det uten videre eller endog med glede.