De straffedommer som kom over Israel for deres synd ved Sittim, utryddet de siste av den store folkemengden som nesten førti år tidligere var blitt dømt til å dø i ørkenen. Da det på Guds befaling ble holdt folketelling mens de lå i leir på sletten ved Jordan, viste det seg at ingen var igjen "av dem som ble mønstret av Moses og Aron, presten, den gang de mønstret Israels barn i Sinai ørken. For Herren hadde sagt at de skulle dø i ørkenen. Og det var ingen tilbake av dem uten Kaleb, Jefunnes sønn, og Josva, Nuns sønn."!