Likevel angret han ikke at han hadde tatt på seg de tunge byrdene. Han visste at Gud selv hadde kalt ham til gjerningen. Da Moses ble kalt til å utfri Israel fra slaveriet, vek han tilbake for ansvaret. Men da han tok på seg oppgaven, la han ikke byrden fra seg. Selv da Herren hadde foreslått å frita ham for ansvaret og tilintetgjøre det opprørske Israel, kunne han ikke gå med på det. Til tross for at prøvelsene hadde vært harde, hadde han vært gjenstand for Herrens spesielle gunst og godhet. Moses hadde høstet en rik erfaring undet oppholdet i øtkenen da han hadde vært vitne til hvordan Guds makt og herlighet var blitt åpenbart, og han selv var blitt omsluttet av hans kjærlighet. Han følte at han hadde handlet klokt da han valgte å lide ondt sammen med Guds folk fremfor å ha en kortvarig nytelse av synden.