Guds uendelige kjærlighet ble åpenbart da han gav sin enbårne Sønn for å frelse den fortapte menneskeslekten. Krisms kom til denne verden for å åpenbare sin fars karakter for menneskene, og hans handlemåte var preget av guddommelig ømhet og medlidenhet. Og likevel sier Kristus selv: "Sannelig, jeg sier dere: Før himmel og jord forgår, skal ikke den minste bokstav eller en eneste tøddel i loven forgå."' Den samme stemmen som tålmodig og kjærlig ber synderen om å komme til Gud og få tilgivelse og fred, vil på dommens dag si til dem som forkaster hans nåde: "Gå bort fra meg, dere som er forbannet."' Bibelen fremstiller ikke bare Gud som en øm far, men også som en rettferdig dommer. Selv om han gleder seg over å vise barmhjertighet, og "forlater misgjerning og overttedelse og synd", lot han "ikke den skyldige ustraffet".