Her ble det åpenbart for Moses at han selv skulle være i Frelserens følge og åpne de evige porter for ham. Mens han var vitne til detre, skinte ansiktet hans med en hellig stråleglans. Det han selv hadde ofret og gjennomgått, syntes så lite i sammenligning med det som Guds Sønn måtte gjennomgå. Det var så ubetydelig i forhold til den "rikdom av herlighet som er så uendelig mye større". Han fryder seg over at han var blitt aktet verdig til å ha del i Kristi lidelser, om enn i liten målestokk.