Akan syndet på tross av de mest uttrykkelige og alvorlige advarsler og de tydeligste åpenbaringer av Guds makt. "Ta eder vel i vare for det som er bannlyst, at I ikke først slåt med bann og så tar av det som er bannlyst, og således legger Israels leir under bann og fører den i ulykke." Denne befalingen ble gitt like etter den mirakuløse overgangen over Jordan, og etter at folket var blitt omskåret som tegn på at de anerkjente pakten med Gud. Det var også etter denne kunngjøtingen at påsken ble feiret og at paktens engel, høvdingen over Herrens hær, åpenbarte seg. Etterpå ble Jeriko tilintetgjort. Det er en påminnelse om hva som vil skje med dem som overtrer Guds lov. Forbudet mot åfotsyne seg av krigsbyttet ble særlig alvorlig ut fra den kjensgjerning at bare Guds makt hadde gjort der mulig for Israel å seire, og at de ikke hadde inntatt Jeriko ved egen makt. Gud hadde uskadeliggjort denne festningen ved kraften i sitt ord. Det var han som hadde inntatt byen, og derfor skuIle byen og alt i den tilhøre ham. Blant Israels millioner var det bare en mann som i denne seierens og dommens time hadde våger å overtre Guds befaling. Akans begjær var blitt vekket ved synet av "en kostelig babylonisk kappe". Den ene synden førte den andre med seg, og han srjal det gullet og sølvet som tilhørte Herrens skattkammer. Han ranet Kanaans førstegrøde fra Gud.