Josva stod oppe på fjellryggen og så hvordan amorittene flyktet hals over hode for å søke ly i fjellfestningene. Han ble fort klar over at dagen ville bli for kort til å fullføre felttoget. Hvis ikke fienden ble fullstendig slått, ville de fylke seg ti! kamp igjen. "Og Josva talte til Herren, . . . og han sa så hele Israel hørte det: "Stå stille, sol, i Gibeon, og du måne, i Ajalons dal! Og solen stod stille, og månen ble stående inntil folket hadde fått hevn over sine fiender. . . . Solen ble stående midt på himmelen og drygde nesten en hel dag, før den gikk ned."