I to år skulle de bringe denne tienden, eller en tilsvarende sum i kontantet, til der sted hvor helligdommen lå. Når de hadde gitt Gud et takkoffer, og ptesten hadde fått den delen han skulle ha, skulle de benytte resten til en religiøs fest som levittene, de fremmede, de farløse og enkene skulle ta del i. Slik var der sørget for både takkoffer og bespisning ved de årlige høytider. Samtidig kom folket i kontakt med prestene og levittene som underviste og oppmuntret dem i deres gudsdyrkelse. Men hvert tredje år skulle denne spesielle tienden brukes hjemme til underhold av levittene og de fattige, slik Moses hadde kunngjort: ""Så de kan ete seg mette hos deg i dine byer." Denne tienden skulle brukes til godgjørenhet og gjestfrihet.