Det var ikke vanlig at levittene begynte den spesielle tjenesten de var kalt til, før de var tjuefem år gamle. Men Samuel var et unntak fra denne regelen. For hvert år som gikk, ble stadig større ansvar lagt på ham. Mens han ennå bare var et barn, fikk han en livkjortel av lerret som tegn på at han var innviet til tjeneste i helligdommen. Selv om han var svært ung da han begynte å gjøre tjeneste i tabernaklet, utførte han allerede på det tidspunkt gudstjenestlige plikter som svarte til hans evner. Til å begynne med var det ganske beskjedne tjenester og slett ikke alltid behagelige. Men han utførte dem etter beste evne og med et villig hjerte. Han tok sin gudstro med i alt han gjorde. Han betraktet seg som Guds tjener, og sin gjerning som Guds gjerning. Gud anerkjente hans anstrengelser fordi han var drevet av kjærlighet til Gud og et oppriktig ønske om å gjøre hans vilje. Slik var det at Samuel samarbeitet med Gud, himmelens og jordens herre. Og Gud utrustet ham til å utføre en stor gjerning for Israel.