Hanna kom ikke med noen bebreidelse. I stedet gikk hun til Gud med den byrden hun ikke kunne dele med noen jordisk venn. Hun bad Gud inntrengende om å ta bort skammen og gi henne en sønn som hun kunne oppdra til hans ære. Så gav hun et høytidelig løfte om at dersom hun ble bønn hørt, ville hun hellige ham til Gud fra fødselen av. Hanna hadde gått helt bort til inngangen av tabernaklet, "og i sin hjertesorg bad hun til Herren og gråt sått". Hun samtalte med Gud i sitt hjerte uten at en lyd kom over leppene.