Saul ble værende der dag etter dag, men han gjorde ikke noe for å sette mot i folket og få dem til å stole på Gud. Før utløpet av den fristen som profeten hadde satt, ble Saul utålmodig fordi det tok så lang tid før Samuel innfant seg, og han ble mismodig på grunn av den vanskelige situasjonen. Han skulle ha forberedt folket til den gudstjenesten som Samuel kom for å holde. I stedet gav han etter for vantro og frykt. Det var svært viktig å ofre i forbindelse med gudstjenesten. Gud krevde at hans folk skulle ransake seg selv og angre sin synd, før han kunne ta imot offergaven og velsigne deres anstrengelser for å overvinne fienden. Men Saul var blitt utålmodig, og i steder for å be Gud om hjelp, venter folket at kongen skulle gå i spissen og lede dem.