Saul ble stadig mer utålmodig fordi Samuel ikke kom. Han mente at profetens fravær var årsaken til at soldatene var motløse og deserterte. Da tidsfristen var ute, hadde profeten enda ikke vist seg. Gud hadde med hensikt oppholdt sin tjener. Nå kunne Saul ikke lenger beherske sitt rastløse, impulsive sinn. Han følte at noe måtte gjøres for å dempe frykten hos folket. Derfor besluttet han å kalle folket sammen til gudstjeneste for å ofre til Herren og be om hans hjelp. Men Gud hadde bestemt at bare de som var spesielt innviet til denne gjerning, skulle forrette offertjenesten. Likevel befalte Saul: "Kom hit til meg med brennofferet og takkofrene!" I full krigsrustning gikk han frem til alteret og ofrer til Gud.