Da offerrjenesten var slutt, og før offetfesten tok til, begynte Samuel å gtanske Isais staute sønner med sitt profetiske blikk. Eliab var den eldste. Han var den som lignet mest på Saul av utseende. Profeten la metke til de vakte ansiktstrekkene og den høyreiste skikkelsen. Mens Samuel betraktet hans fytstelige holdning, tenkte han: "Visselig står her for Herren hans salvede." Han ventet bare på Guds godkjennelse til å salve ham til konge. Men Herren så ikke på det ytte. Eliab fryktet ikke Herren. Hvis han var blitt utpekt til å være konge, ville han ha blitt en stolt og hatd hersker. Herren sa til Samuel: "Se ikke på hans utseende og på hans høye vekst! For jeg har forkastet ham; jeg ser ikke på hva mennesket ser på, for mennesket ser på det utvortes, men Herren ser på hjertet." Ytte prakt betyr ingenting for Gud. Det er i karakteren og oppførselen at menneskets virkelige visdom og skjønnhet kommer til uttrykk. Det er de indre kvaliteter, hjertets renhet, som Gud verdsetter. Det er på dette grunnlag vi bør vurdere både oss selv og andre.