Da Absalom så at slaget var tapt, flyktet han, men hodet ble hengende fast mellom grenene på et stort tre. Muldyret som han red på, løp videre, og han bk hengende der som et hjelpeløst bytte for fienden. Slik fant en soldat ham, men han våget ikke å ta livet av ham av frykt for å falle i unåde hos kongen. I stedet meldte han fra til Joab Om det han hadde sett. Joab hadde ingen skrupler. Han hadde vært venn med Absalom og hadde to ganger fått i stand forsoning mellom ham og faren. Men Absalom hadde misbrukt denne tilliten på en skammelig måte. Om det ikke hadde vært for all den hjelp og støtte som Joab hadde gitt ham, ville opprøret med alle de redsler det førte med seg, simpelthen vært umulig. Nå kunne Joab med ett slag gjøre det av med denne urostifteren. "Han tok tre kastespyd i sin hånd og støtte dem i Absaloms hjerte. . . . Og de tok Absalom og kaster ham i en stor grøft i skogen og reiste en stor stenrøys over ham."