I loven, som den ble gitt ved Sinai, stadfestet Gud uken og de kjensgjerninger den grunner seg på. Etter at han hadde gitt befalingen: "Kom hviledagen i hu, så du holder den hellig," sa han hva som skulle gjøres i de seks dager, og hva som ikke skulle gjøres på den syvende. Så forklarte han grunnen til at uken skulle ordnes på denne måte, ved å henvise til sitt eget eksempel: "Por i seks dager gjorde Herren himmelen og jorden, havet og alt det som i dem er, og han hvilte på den syvende dag; derfor velsignet Herren sabbatsdagen og helliget den." Denne grunn givning syntes sterk og vektig når vi oppfatrer skapelsesdagene som bokstavelige dager. De første seks dager har mennesket fått til å arbeide i, fordi Gud brukte det samme tidsrom av den første uken til sin skapergjerning. På den syvende dag skal mennesket avholde seg fra å arbeide, til minne om at Skaperen hvilte.