Mens Jesus talte, kunne folket se det hvite saltet på stien, der det var kastet ut fordi det hadde mistet sin kraft og derfor var blitt ubrukelig. Det var på den måten et klart bilde på fariseernes tilstand og den virkning deres religion hadde på samfunnet. Men det er også et bilde på ethvert menneske som har mistet Guds nådes kraft, og er blitt kald og lever uten Jesus. Hva en slik person enn gir seg ut for å være, regnes han både av engler og mennesker som tom og verdiløs. Til slike mennesker sier Jesus: "Jeg vet om gjerningene dine, du er verken kald eller varm. Om du enda var kald eller varm! Derfor, fordi du er lunken og verken kald eller varm, vil Jeg spy deg ut av Min munn."(Åp. 3,15-16)