Vi skal ikke bare betrakte Kristi herlighet, vi skal også vitne om ham. Jesaja så først hans herlighet i tempelet, og så talte han med sin tunge. Mens David grunnet på Guds godhet, brant hans hjerte i ham, og så talte han om ham. Når han tenkte på Guds underfulle kjærlighet, kunne han ikke tie om det han så og følte. Hvem kan vel i tro tenke igjennom den vidunderlige frelsesplanen, se Guds enbårne Sønns herlighet, og likevel tie med det han ser? Hvem kan oppdage den ufattelige kjærligheten som ble åpenbart på Golgatas kors da Jesus ga sitt liv for at vi ikke skulle gå fortapt, men ha evig liv?Hvem kan se noe slikt uten å ha noe å si til Frelserens ære?

"Og alt i Hans tempel sier: «Ære!" (Sal. 29,9) Israels store sanger spilte på sin harpe og lovpriste ham. "Jeg vil grunne på den herlige prakt ved Din majestet og på Dine underfulle gjerninger. Menneskene skal tale om makten i Dine fryktinngytende gjerninger, og jeg skal forkynne Din storhet."(Sal. 145,5-6)