Det er egenkjærligheten som ødelegger vår indre fred. Så lenge vårt gamle menneske er i live, står vi beredt til å forsvare det mot fornærmelse og angrep. Men når vårt gamle menneske er dødt, og vårt liv er skjult med Kristus i Gud, vil vi ikke lenger ta oss nær av å bli foraktet og tilsidesatt. Da vil vi være døde for fornærmelser og blinde for hån og forakt. "Kjærligheten er tålmodig, den er vennlig.Kjærligheten er ikke misunnelig. Kjærligheten skryter ikke, er ikke oppblåst.Den oppfører seg ikke umoralsk, søker ikke sitt eget, lar seg ikke opphisse, tenker ikke ut noe ondt. Den gleder seg ikke over urett, men gleder seg i sannheten. Den tåler alt, tror alt, håper alt, utholder alt.Kjærligheten faller aldri bort. Om det er profetiske gaver, så skal de ta slutt. Om det er tunger, skal de opphøre. Om det er kunnskap, skal den bli borte."(1.Kor. 13,4-8)