Mange år senere skrev den da gamle Paulus fra fengselet i Roma: "Noen forkynner riktignok Kristus av misunnelse og stridslyst, men andre ut fra god vilje.De førstnevnte forkynner Kristus ut fra egennytte, ikke med et oppriktig sinn, og slik mener de å gi meg flere trengsler i tillegg til mine lenker. Men de sistnevnte gjør det ut fra kjærlighet, for de vet at jeg er utvalgt til å forsvare evangeliet. Hva så? Bare Kristus i alle fall blir forkynt, enten det er med baktanke eller i sannhet, gleder jeg meg. Ja, jeg vil fortsette å glede meg."(Fil. 1,15-18) At Paulus ble satt i fengsel, ble i seg selv et middel til å utbre evangeliet, slik at mennesker ble vunnet for Kristus til og med i keiserens palass. Ved at Satan forsøker å tilintetgjøre Guds ord, blir det sådd i menneskenes hjerter som en "ikke forgjengelig sæd, men uforgjengelig, ved Guds Ord som lever og blir til evig tid". (1.Pet. 1,23) Gjennom den vanære og de forfølgelser Guds barn møter, blir Jesu navn forherliget og mennesker frelst.