Profeten Hosea hadde påvist hva fariseisme egentlig var, da han sa at Israel ga seg ut for å tjene Gud, mens de i virkeligheten bare tjente seg selv. Deres rettferdighet var resultatet av et forsøk på i egen kraft å holde loven slik de tolket den til sin egen fordel. Den kunne derfor ikke bli bedre enn de selv var. I sitt forsøk på å helliggjøre seg selv forsøkte de å frembringe renhet ved hjelp av urenhet. Guds lov er like hellig som Gud selv, like fullkommen som han selv er fullkommen. Den fremstiller Guds rettferdighet for menneskene. Det er umulig for et menneske i egen kraft å holde denne loven, for mennesket er av naturen syndig, fordervet og helt ulik Guds karakter. Det egenkjærlige menneskes liv og "all vår rettferdighet, er som et urent klesplagg".(Jes. 64,5)