Dersom onde tanker får bo i sinnet og blir næret der, selv om det skjer i største hemmelighet, viser det at synden ennå hersker i hjertet. Da er mennesket fremdeles fullt av bitterhet, og er lenkebundet av synden. Den som lar tankene og blikket feste seg ved det som er urent og ondt, kan i den åpne synd med dens byrde av skam og hjerteknusende smerte se hva den slags tanker fører til, som han så omhyggelig gjemmer i sitt hjerte. Det er ikke i fristelsens stund, da man kanskje faller i stor synd, det onde blir skapt. Fristelsen bringer bare frem det onde som ligger skjult i menneskets sinn. "For slik som han tenker i sin sjel, slik er han." (Ord. 23,7) "Bevar ditt hjerte framfor alt som bevares, for livet utgår fra det."(Ord. 4,23)