Da fariseerne senere spurte ham om det var tillatt å skille seg, minnet Jesus dem om ekteskapet, slik det ble innstiftet ved skapelsen. "På grunn av deres harde hjerter tillot Moses dere å skille dere fra deres koner, men fra begynnelsen var det ikke slik." (Matt. 19,8) Han henviste dem til den lykkelige tiden i Edens hage, da Gud erklærte at alt var "svært godt". (1.Mos. 1,31) Der hadde både sabbaten og ekteskapet sin opprinnelse. Den gangen Skaperen viet de to, sa han: "Derfor skal en mann forlate sin far og mor og være knyttet til sin kone, og de skal være én kropp." (1.Mos. 2,24) Han kunngjorde den gangen loven som til tidenes ende skulle gjelde for ekteskapet. Det som den evige far selv hadde erklært var godt, var en lov som skulle fremme menneskenes lykke og gi de beste muligheter for utvikling.