Jødene mente at Gud elsket bare dem som tjente ham, og det betydde etter deres mening dem som fulgte rabbinernes påbud, mens hele resten av verden var under Guds vrede og dom. Men Jesus lærte dem noe helt annet. Over hele verden, over onde som over gode mennesker, stråler Guds kjærlighets sol. Denne sannheten burde de ha lært av naturen, for Gud "lar sin sol gå opp over onde og gode, og Han lar det regne over rettferdige og urettferdige". (Matt. 5,45)

Det er ikke fordi det i Jorden finnes en selvstendig kraft, at den år etter år gir sin grøde og fortsetter i sin bane rundt solen. Det er Guds hånd som styrer planetene og holder dem i rett posisjon på deres bane gjennom rommet. Det er ved hans makt sommer og vinter, vår og høst, dag og natt regelmessig følger hverandre. Det er ved hans ord gresset spirer, løvet titter frem og blomstene springer ut. Alt det gode vi har, hver solstråle, hver regndråpe, hver matsmule, ja, livet selv, er en kjærlighetens gave.