Rabbinerne forsto at hans lære rev bort selve grunnlaget for den undervisningen de hadde gitt folket. Han brøt ned skilleveggen, som hadde vært så betydningsfull for deres stolthet og selvgodhet. De var redde for at han ville føre folket fullstendig bort fra dem, om han fikk lov å fortsette. De voktet derfor hatefullt på ham, for å finne en anledning til å snu folkestemningen mot ham og på den måten gjøre det mulig for Det Høye Råd å få ham domfelt og henrettet.

Da Jesus holdt sin tale på berget, fulgte hans fiender nøye med. Og idet han forklarte for folket rettferdighetens prinsipper, startet fariseerne en hviskekampanje om at hans lære var i strid med budene Gud hadde gitt på Sinai. Men Frelseren sa ikke noe som kunne rokke ved den læren og de institusjonene som var gitt ved Moses, for hver guddommelig lysstråle som denne Israels store lærer meddelte sitt folk, hadde han mottatt fra Kristus. Det er mange som sier at Jesus kom for å avskaffe loven, men på en utvetydig måte forklarer han sin innstilling til Guds bud: "Tro ikke at Jeg er kommet for å oppheve loven eller profetene."(Matt. 5,17)