Ingen kan i sitt eget hjerte og liv gi rom for Guds velsignelser og la dem strømme ut til andre uten selv å bli rikt velsignet. Fjellsiden og slettelandet som fører vannet fra fjellet ned til sjøen, taper ikke noe på dette. Det de gir, får de hundrefold tilbake, for elver og bekker som bruser og strømmer, gjør det grønt og fruktbart på sin vei. Gresset langs elvebredden er friskere og mer grønt, trærne frodigere og blomstene flere enn noe annet sted. Selv i en tørr og varm sommer da mye annet visner, er plantene langs elvebredden friske og gresset grønt, et bilde på den lønnen Gud i sin nåde har for enhver som vil være en kilde som Herrens velsignelser kan strømme igjennom til andre mennesker.