Fariseerne hadde faste bønnetider. Når de var ute, noe som ofte hendte, og den bestemte tiden kom, stanset de hvor de enn var, midt i folkemylderet på gaten eller på torvet, og leste der med høy stemme sine bønneformularer. Jesus irettesatte strengt slike former for andakt, som bare tjente til selvopphøyelse for utøveren. Men han talte ikke imot offentlig bønn, for han ba selv sammen med disiplene mens folket hørte på. Men han fremholder at personlig bønn ikke skal holdes offentlig. Vår bønn i stille andakt må ikke bli hørt av andre enn vår Gud som hører bønner. Nysgjerrige ører må ikke få anledning til å høre hva vi har å si ham. "Men du, når du ber, gå inn i ditt bønnerom!" (Matt. 6,6) Vi bør ha et sted for oss selv til personlig bønn. Jesus hadde bestemte steder hvor han hadde samfunn med Gud, og det samme burde vi ha. Vi behøver ofte å søke dit hvor vi kan være alene med Gud.