Hedningene mente at deres bønner hadde kraft i seg selv til å sone for synd. Jo lengre bønnen var, desto større virkning hadde den. Hvis de kunne bli helliggjort ved det de selv hadde utrettet, ville det være noe hos dem selv som de kunne glede seg over og være stolte av. Denne form for bønn grunner seg på tanken om at mennesket kan frelse seg selv, og denne tanken er selve fundamentet for all falsk religion. Fariseerne hadde overtatt dette hedenske synet på bønnen, og det er slett ikke ukjent i dag heller, selv blant dem som bekjenner seg til å være kristne. Oppramsingen av bønneformularer, av bestemte uttrykk vi har vennet oss til å bruke når vi ikke føler noe sant behov for Guds hjelp, er ikke bedre enn hedningenes "mange ord".