Den samme loven gjelder både for det åndelige og det fysiske liv. Hvis en person lever i stadig mørke, vil han til slutt miste synsevnen. Han vil komme til å leve i et mørke som er tettere enn den svarteste natten, og selv den klareste dagen vil ikke gi ham noe lys. Han "vandrer i mørket. Og han vet ikke hvor han går, for mørket har forblindet hans øyne." (1.Joh. 2,11) Ved stadig å velge det onde og med vilje nekte å lytte til Guds kjærlige stemme, vil et menneske miste lysten til det gode og lengselen etter Gud. Selve evnen til å ta imot lyset fra Himmelen blir borte. Og selv om Guds kjærlige stemme fremdeles kaller på ham, og lyset fra Himmelen skinner klarere enn noen gang, vil stemmen lyde for døve ører og lyset falle på blinde øyne.